Hello there!
Skal ikke begynne med forklaringer, har vært sløv i det siste har ikke gidda å skrive. og har faktisk hatt litt dårlig tid, walla.
Nå er det Thanksgiving break, en uke fri fra skolen. det gjør ikke meg noe, og idag, Onsdag dro vi hjemmenfra kl. 06:55 på vei mot Atlanta. For å komme oss dit måtte vi ut av staten Mississippi ( yay) og inn i Alabama, øst for Mississippi. Vi stoppa i en middels stor by ( hadde værtfall Wal*Mart) pa en fastfood shoppe. Heta et eller annet med H. Hadde hamburgere, pommes frites og slik junk.. jeg bestilte Taco Salad, det var GOD salat faktisk.. Han om sto i kassa stirra en del på meg, og han var ikke så veldig stygg. Men han var feil hudfarge i følge Vertsfamilien, drit. Ihvertfall, da vi skulle gaa bestilte jeg min første milkshake i USA. Den var drit god. Men uansett, når jeg skulle bestille sto det en typisk redneck på siden av meg. Helsikken, de er ekkle, haha.. Han bare sånn: You have beautiful blue eyes... You are so cute.. I love your red hair, jeg tenkte bare, chill! han var IKKE fin... men han fine kom bort aa begynte aa snakke med meg.. han var skikkelig soot, og sa de samme tingene om meg.. når jeg måtte gå sa han at han skulle se den vakre jenta gå. haha. han spurte om tlf nummeret mitt, men jeg tenkte at siden vi bor SÅ langt i fra hverandre, er det ikke vits.. jeg lata som jeg ikke hoorte det, hehe... Etter dette kjoorte vi videre til Georgia, staten hvor du finner Atlanta, hovedstaten i Georgia. Det var lang kø, og jeg holdt på å tisse på meg det var krise... Når vi ENDELIG kom frem sprang jeg før bilen hadde stoppet helt og rett inn på toalettet.. haha skulle sett meg.. men uansett, etter aa faatt en guide i huset, tenkte jeg bare, FYTTIKATTA SA RIKE DE MA VAERE.. det er det og... saa ut som en MTV Crib, seriøst folkens! Det var vilt, legger ut bilde på face etterhvert... skikkelig rikt og tryggt nabolag med masse porter osv, hehe det var veldig fint. Jeg og Dijana gikk tur og fant ut av det var sånn vi skulle ha det, finne oss en riking! Digg
Etter det hadde vi middag, husker ikke hva det het, men det var godt da. hehe. Hadde dessert og det var helt ok. Mett ble jeg! Vi satt aa snakket etter det. Herregud heg har glemt å si hvem jeg reiste til, og hvem med. Jeg reiste med Dijana, vertsmor, hennes mor og søster. Vi besøkte Vertsmor sin Bror og typen hans.
Uansett planen for uka:
Torsdag: Thanksgiving middag, se på perrade og se amerikansk fotballkampm kanskje på kino
Fredag: SALG!!!! Shopping så klart
Lørdag: Sightseeing
Søndag: Hjem te Mississippi, helsikken og
Mandag: Skole, Pakka kler og sånn, kanskje sova over hos Nelly håpe eg
Tirsdag: Florida, Orlando, Disney World
Onsdag: Florida, Orlando, Disney World
Torsdag: Florida, Orlando, Disney World
Fredag:Florida, Orlando, Disney World
Lørdag: Florida, Orlando, Disney World
Søndag: Florida, Orlando, Disney World og hjem te MS
NA SKA DIJANA FÅ PCEN EG E TRØTT GODNATT
HADE
torsdag 27. november 2008
fredag 10. oktober 2008
Reisen bort- Bilder
New York- flyet vårt
Gardemoen
Meg og Maren rett før vi skal på flyet til NY.
Ut av flyet, Marielle, Andrea, meg
Fremme i NY. Andrea, meg og Marielle.
(Takk Maren for bilder)
torsdag 9. oktober 2008
Lenge siden sist..
Javell, det er en god stund siden jeg skrev sist... jeg hadde glemt helt ut at jeg hadde en blogg, woops! (A)
Men jeg har hatt det litt tøft i det siste for å være ærlig. Jeg har stor hjemlengsel, og er lei av alt her i Amerika. Folk er så rare, enten er de dophoder, uber-kristne, alkisser, horer, frekke, sportsidioter eller bare rare! det er så sykt lite å gjør i denne byen, de har ikke kino, eller store shopping muligheter, de har liksom 15 butikker på kjøpesenteret... det er drit lite. må gå i kirka 3 ganger i uka!!! det er ikke ofte jeg får lov til å gå ut å gjøre hva jeg vil, jeg må ha med meg så så mangen personer for at det er ok, og vertsforeldrene må kjenne dem, og masse sånn....
jeg savner Norge, og friheten. "mamma jeg stikker til byen, hade!" eller "mamma jeg går ut, er hjemme til 12" ok hadebra! savner friheten til å gjøre nesten alt det jeg vil, når jeg vil. ( ikke på natten, men du fortstår) Jeg savner mamma og far, og det er først nå jeg ser hvor mye de betyr for meg! Mamma og far, om dere leser dette, vil jeg bare takke for alt <3! Savner dere masse nå.. dere har vært utrolige... Mormor, jeg savner deg også! du og morfar har betydd utrolig mye for meg, jeg vet morfar har det bra hvor han er nå, jeg tenker mye på dere begge to. Foresten, Siri-bamsen er fortsatt i armkroken når jeg legger meg.
Jeg savner søsknene mine også, Espen og Kristine! Espen, jeg og du har kranglet og krangler, var nær å starte tredje verdenskrig noen ganger, men du betyr mye for meg også! Kristine: du er alltid der for meg. Uansett hva det er, muntrer du meg opp :) Du er super, Kristine! Savner dere!
Dette hører sikkert ut som en miss world tale, men jeg vil bare la dere vite hvor mye dere betyr for meg!
Dijana, du er min daglige støtter her i USA. Dijana er kjempe vakker, og hun er også en utvekslingsstudent fra Norge, nærmere sagt Kristiansand.
Vi har allerede vært gjennom mye sammen, alt i fra latter til tårer. Du aner ikke hvor mye du betyr for meg, er kjempe glad for at vi ble kjent <3
Jaja, nå vil ungene så gjerne leke med meg, jippi!
Skriver snart igjen
Savner alle der hjemme!
Men jeg har hatt det litt tøft i det siste for å være ærlig. Jeg har stor hjemlengsel, og er lei av alt her i Amerika. Folk er så rare, enten er de dophoder, uber-kristne, alkisser, horer, frekke, sportsidioter eller bare rare! det er så sykt lite å gjør i denne byen, de har ikke kino, eller store shopping muligheter, de har liksom 15 butikker på kjøpesenteret... det er drit lite. må gå i kirka 3 ganger i uka!!! det er ikke ofte jeg får lov til å gå ut å gjøre hva jeg vil, jeg må ha med meg så så mangen personer for at det er ok, og vertsforeldrene må kjenne dem, og masse sånn....
jeg savner Norge, og friheten. "mamma jeg stikker til byen, hade!" eller "mamma jeg går ut, er hjemme til 12" ok hadebra! savner friheten til å gjøre nesten alt det jeg vil, når jeg vil. ( ikke på natten, men du fortstår) Jeg savner mamma og far, og det er først nå jeg ser hvor mye de betyr for meg! Mamma og far, om dere leser dette, vil jeg bare takke for alt <3! Savner dere masse nå.. dere har vært utrolige... Mormor, jeg savner deg også! du og morfar har betydd utrolig mye for meg, jeg vet morfar har det bra hvor han er nå, jeg tenker mye på dere begge to. Foresten, Siri-bamsen er fortsatt i armkroken når jeg legger meg.
Jeg savner søsknene mine også, Espen og Kristine! Espen, jeg og du har kranglet og krangler, var nær å starte tredje verdenskrig noen ganger, men du betyr mye for meg også! Kristine: du er alltid der for meg. Uansett hva det er, muntrer du meg opp :) Du er super, Kristine! Savner dere!
Dette hører sikkert ut som en miss world tale, men jeg vil bare la dere vite hvor mye dere betyr for meg!
Dijana, du er min daglige støtter her i USA. Dijana er kjempe vakker, og hun er også en utvekslingsstudent fra Norge, nærmere sagt Kristiansand.
Vi har allerede vært gjennom mye sammen, alt i fra latter til tårer. Du aner ikke hvor mye du betyr for meg, er kjempe glad for at vi ble kjent <3
Jaja, nå vil ungene så gjerne leke med meg, jippi!
Skriver snart igjen
Savner alle der hjemme!
mandag 1. september 2008
Orkanen Gustav kommer!
Noen der hjemme har kanskje fått med dere orkanen Gustav skal treffe New Orleans idag. Om dn fortsetter kommer den sannsynligvis til å komme til oss her i McComb, bor halvannen til 2 timer utfor NO. Har foreberedt oss på alt me kan, har pakkt ein bag og 2, i tilfelle me må vekk fra huset. Stemningen her i familien e bra, de seie at komme te å gå bra, og eg stole på de. va kje på skolen idag, og ska sikkert ikje imårå heller... glede meg te dette e over...
snakkast! ska spisa frokost nå :)
snakkast! ska spisa frokost nå :)
søndag 31. august 2008
Nytt land, ny by, ny familie, ny skole, nye venner, NYTT LIV
Well well.. Nå har jeg vært her i 1 måned, akkurat idag! Det er ganske sykt.. Føler ikke jeg har vært her så lenge, men på den andre siden føler jeg at det er mangen månder siden jeg tok farvell med alle dere der hjemme. Tenker mye på familie og venner, men jeg har ikke blitt "homesick" enda, så det er positivt!
Det er over et halvt år siden jeg søkte for å bli en utvekslingsstudent i Amerika, jeg søkte i Februar vil jeg tro. Gikk gjennom flere søknader og et intervju, og vi ville etterhvert få et brev i posten som ville fortelle om du var godkjent eller ei.
I slutten av april eller begynnelsen av mai, fikk jeg brev i posten fra Speak.
Husker jeg gikk inn til broren min på kjellerstuen, slengte av meg sekken og slapp resten av posten på gulvet. "Espen, nå får eg vida om eg ska te USA eller ikje! " Åpna brevet, ganske så skjelven og leste de første setningene. DU ER GODKJENT I VÅRT PROGRAMM SKOLEÅRET 2008/2009 !
I midten av juli fikk jeg vite hvor jeg kom inn, da jeg var i Stockholm. Fikk en telefon kl. 9 om morgenen. Det var Kari fra Speal som ringte, og ville fortelle meg at jeg hadde fått tildelt familie! Første hun sa var at jeg ikke hadde kommet inn i ønskestatene mine.. ( California, Lousiana, North Carolina, South Carolina, New York, Florida, Georgia og Alabama) Jeg hadde kommt inn sørvest i staten Mississippi i en by som heter McComb. Grunnen for plasseringen var fordi at de hadde funnet et veldig passende familie, som besto av en hostmom og hostdad på 31 år ( de har bursdag samme dato! ) sønn på 8 og datter som snart skulle bli 5.
30 juli var min avreise dato. Helgen før jeg reiste inviterte vi familien på besøk, for de som skulle ønske å se meg før jeg dro. Jeg gren faktisk ikke. Dagen før jeg reiste hadde jeg en del venner på besøk, og gråt heller ikke denne kvelden! Så kom min avreiste dato... Første personen jeg klemte var Sarita's mamma. Vi gråt begge to. Så var det Sarita, pappan og broren, som kom ut i dyna. Klokka var bare 6 om morgenen og alle var trøtte! Marte hadde allerede avtalt mangen dager i forveien at hun gjerne ville være med på Sola flyplass, Stavanger. Det var tøft å si farvell til henne og mor, far og bror. Gråt litt på flypassen, men det gikk over!
Jeg var så heldig at det var ei annen jente som reiste fra Sola, som også skulle til Amerika, nærmere sagt Alabama. Hun reiste med Aspect, og vi ble fort kjennt med hverandre. Vi fant ut at vi hadde fellles bekjente, og vi satt på samme fly til Gardemoen, Oslo og også til New York(flyet tok 8 timer). Traff og Martin, Andrea og Mariell på flyplassen, som og skulle til Statene, kjempe kjekke folk, ønsker de alle lykke til med utveksslingsåret!
Deretter måtte jeg vente 9 timer i New York, ALEINE siden jeg var på avdeling C, de andre var på A eller B. Det gjikk greit, fikk meg en liten shoppingtur og endte opp på en meksikansk restaurant hvor jeg satt for meg selv i hjørne og spiste god mat.
Ellers så gjorde jeg ikke så mye på flyplassen, snakte med folk, sårundt osv, smakte og smoothie, som ikke var særlig godt! må nok lage den hjemme! Flyet fra New York til New Orleans tok 3 og en halv time, og jeg sov hele turen og våknet når omtrent alle var ute av flyet, woops. Hehe, så var det rett på toalettet for å ta på litt rouge, så jeg ikke så helt ut som det liket jeg var. Hadde vært våken lenge nok, og reist over 7 timer i forskjell ( Vi ligger 7 timer bak dere i Norge)
Micheline satt å ventet med en gang jeg kom ut av gaten, og hun hadde en søvning datter i fanget hvor hun satt. Hostdad var i etasjen under, for å finne utav hvilket rullebånd bagasjen min kom på. Etter å hatt hilset på de, var det 2 timers kjøretur til huset. Jeg tror jeg sovnet...
Det er over et halvt år siden jeg søkte for å bli en utvekslingsstudent i Amerika, jeg søkte i Februar vil jeg tro. Gikk gjennom flere søknader og et intervju, og vi ville etterhvert få et brev i posten som ville fortelle om du var godkjent eller ei.
I slutten av april eller begynnelsen av mai, fikk jeg brev i posten fra Speak.
Husker jeg gikk inn til broren min på kjellerstuen, slengte av meg sekken og slapp resten av posten på gulvet. "Espen, nå får eg vida om eg ska te USA eller ikje! " Åpna brevet, ganske så skjelven og leste de første setningene. DU ER GODKJENT I VÅRT PROGRAMM SKOLEÅRET 2008/2009 !
I midten av juli fikk jeg vite hvor jeg kom inn, da jeg var i Stockholm. Fikk en telefon kl. 9 om morgenen. Det var Kari fra Speal som ringte, og ville fortelle meg at jeg hadde fått tildelt familie! Første hun sa var at jeg ikke hadde kommet inn i ønskestatene mine.. ( California, Lousiana, North Carolina, South Carolina, New York, Florida, Georgia og Alabama) Jeg hadde kommt inn sørvest i staten Mississippi i en by som heter McComb. Grunnen for plasseringen var fordi at de hadde funnet et veldig passende familie, som besto av en hostmom og hostdad på 31 år ( de har bursdag samme dato! ) sønn på 8 og datter som snart skulle bli 5.
30 juli var min avreise dato. Helgen før jeg reiste inviterte vi familien på besøk, for de som skulle ønske å se meg før jeg dro. Jeg gren faktisk ikke. Dagen før jeg reiste hadde jeg en del venner på besøk, og gråt heller ikke denne kvelden! Så kom min avreiste dato... Første personen jeg klemte var Sarita's mamma. Vi gråt begge to. Så var det Sarita, pappan og broren, som kom ut i dyna. Klokka var bare 6 om morgenen og alle var trøtte! Marte hadde allerede avtalt mangen dager i forveien at hun gjerne ville være med på Sola flyplass, Stavanger. Det var tøft å si farvell til henne og mor, far og bror. Gråt litt på flypassen, men det gikk over!
Jeg var så heldig at det var ei annen jente som reiste fra Sola, som også skulle til Amerika, nærmere sagt Alabama. Hun reiste med Aspect, og vi ble fort kjennt med hverandre. Vi fant ut at vi hadde fellles bekjente, og vi satt på samme fly til Gardemoen, Oslo og også til New York(flyet tok 8 timer). Traff og Martin, Andrea og Mariell på flyplassen, som og skulle til Statene, kjempe kjekke folk, ønsker de alle lykke til med utveksslingsåret!
Deretter måtte jeg vente 9 timer i New York, ALEINE siden jeg var på avdeling C, de andre var på A eller B. Det gjikk greit, fikk meg en liten shoppingtur og endte opp på en meksikansk restaurant hvor jeg satt for meg selv i hjørne og spiste god mat.
Ellers så gjorde jeg ikke så mye på flyplassen, snakte med folk, sårundt osv, smakte og smoothie, som ikke var særlig godt! må nok lage den hjemme! Flyet fra New York til New Orleans tok 3 og en halv time, og jeg sov hele turen og våknet når omtrent alle var ute av flyet, woops. Hehe, så var det rett på toalettet for å ta på litt rouge, så jeg ikke så helt ut som det liket jeg var. Hadde vært våken lenge nok, og reist over 7 timer i forskjell ( Vi ligger 7 timer bak dere i Norge)
Micheline satt å ventet med en gang jeg kom ut av gaten, og hun hadde en søvning datter i fanget hvor hun satt. Hostdad var i etasjen under, for å finne utav hvilket rullebånd bagasjen min kom på. Etter å hatt hilset på de, var det 2 timers kjøretur til huset. Jeg tror jeg sovnet...
Abonner på:
Innlegg (Atom)