Nytt land, ny by, ny familie, ny skole, nye venner, NYTT LIV

Well well.. Nå har jeg vært her i 1 måned, akkurat idag! Det er ganske sykt.. Føler ikke jeg har vært her så lenge, men på den andre siden føler jeg at det er mangen månder siden jeg tok farvell med alle dere der hjemme. Tenker mye på familie og venner, men jeg har ikke blitt "homesick" enda, så det er positivt!

Det er over et halvt år siden jeg søkte for å bli en utvekslingsstudent i Amerika, jeg søkte i Februar vil jeg tro. Gikk gjennom flere søknader og et intervju, og vi ville etterhvert få et brev i posten som ville fortelle om du var godkjent eller ei.
I slutten av april eller begynnelsen av mai, fikk jeg brev i posten fra Speak.
Husker jeg gikk inn til broren min på kjellerstuen, slengte av meg sekken og slapp resten av posten på gulvet. "Espen, nå får eg vida om eg ska te USA eller ikje! " Åpna brevet, ganske så skjelven og leste de første setningene. DU ER GODKJENT I VÅRT PROGRAMM SKOLEÅRET 2008/2009 !

I midten av juli fikk jeg vite hvor jeg kom inn, da jeg var i Stockholm. Fikk en telefon kl. 9 om morgenen. Det var Kari fra Speal som ringte, og ville fortelle meg at jeg hadde fått tildelt familie! Første hun sa var at jeg ikke hadde kommet inn i ønskestatene mine.. ( California, Lousiana, North Carolina, South Carolina, New York, Florida, Georgia og Alabama) Jeg hadde kommt inn sørvest i staten Mississippi i en by som heter McComb. Grunnen for plasseringen var fordi at de hadde funnet et veldig passende familie, som besto av en hostmom og hostdad på 31 år ( de har bursdag samme dato! ) sønn på 8 og datter som snart skulle bli 5.

30 juli var min avreise dato. Helgen før jeg reiste inviterte vi familien på besøk, for de som skulle ønske å se meg før jeg dro. Jeg gren faktisk ikke. Dagen før jeg reiste hadde jeg en del venner på besøk, og gråt heller ikke denne kvelden! Så kom min avreiste dato... Første personen jeg klemte var Sarita's mamma. Vi gråt begge to. Så var det Sarita, pappan og broren, som kom ut i dyna. Klokka var bare 6 om morgenen og alle var trøtte! Marte hadde allerede avtalt mangen dager i forveien at hun gjerne ville være med på Sola flyplass, Stavanger. Det var tøft å si farvell til henne og mor, far og bror. Gråt litt på flypassen, men det gikk over!

Jeg var så heldig at det var ei annen jente som reiste fra Sola, som også skulle til Amerika, nærmere sagt Alabama. Hun reiste med Aspect, og vi ble fort kjennt med hverandre. Vi fant ut at vi hadde fellles bekjente, og vi satt på samme fly til Gardemoen, Oslo og også til New York(flyet tok 8 timer). Traff og Martin, Andrea og Mariell på flyplassen, som og skulle til Statene, kjempe kjekke folk, ønsker de alle lykke til med utveksslingsåret!
Deretter måtte jeg vente 9 timer i New York, ALEINE siden jeg var på avdeling C, de andre var på A eller B. Det gjikk greit, fikk meg en liten shoppingtur og endte opp på en meksikansk restaurant hvor jeg satt for meg selv i hjørne og spiste god mat.
Ellers så gjorde jeg ikke så mye på flyplassen, snakte med folk, sårundt osv, smakte og smoothie, som ikke var særlig godt! må nok lage den hjemme! Flyet fra New York til New Orleans tok 3 og en halv time, og jeg sov hele turen og våknet når omtrent alle var ute av flyet, woops. Hehe, så var det rett på toalettet for å ta på litt rouge, så jeg ikke så helt ut som det liket jeg var. Hadde vært våken lenge nok, og reist over 7 timer i forskjell ( Vi ligger 7 timer bak dere i Norge)
Micheline satt å ventet med en gang jeg kom ut av gaten, og hun hadde en søvning datter i fanget hvor hun satt. Hostdad var i etasjen under, for å finne utav hvilket rullebånd bagasjen min kom på. Etter å hatt hilset på de, var det 2 timers kjøretur til huset. Jeg tror jeg sovnet...